Jeg lovte dere jo en avsløring i løpet av vinteren, og med tanke på at den første vårdagen er her i morgen så rekker jeg det med nød og neppe nå: vi skal gifte oss!
 |
| Fint ska're værra når vi feirer oss sjøl en onsdag ettermiddag. |
Julaften 2006, mens Andreas foreløpig bare var en liten ert på 8-9 uker i magen min, fridde Christian til meg - ned på kne og full pakke. Graviditet, fødsel og småbarnstid x2 kom derimot i veien for at vi har fått ut fingeren når det gjelder å gjennomføre denne "avtalen", men nå har vi endelig bestemt oss!
Jeg har sporadisk vært ekstremt opptatt av bryllup i de årene som har gått, og det har nådd nye høyder de siste månedene. Jeg er en sånn type som lar meg inspirere av absolutt ALT, og jeg har vært helt vinglepetter i forhold til hva slags bryllup vi skal ha. Men i dag har vi hatt en litt spesiell dag her. Etter mye om og men, så fikk jeg den siste inspirasjonen jeg trengte tidligere i dag. Det begynte faktisk når vi var på babysang og ble fortalt at i fastekalenderen så er 29. februar dagen for å gjøre noe ekstra koselig for sine kjære, og så har jeg på noe vis i forbifarten registrert at dagens dato er den dagen hvor DAMENE kan fri til mannen. Ikke at det i utgangspunktet betyr noe for meg, men det var tydeligvis den ekstra piffen jeg trengte og før jeg visste ordet av det så hadde jeg bestemt meg: jeg skulle "fri" til Christian! "Fri" i den forstand at han jo allerede har fridd til meg og fått et ja, men det er jo så mange år siden nå at jeg tenkte det var på tide med et nytt frieri.
Som den småbarnsfamilien vi er, så er det viktig å gjøre ting så enkelt som mulig. Jeg trillet derfor bort på den lokale Kiwi'n, kjøpte ingredienser til hjemmelaget pizza og salat, samt en bukett med hvite roser. Vi hentet Andreas tidlig i barnehagen og fortalte han om planene, og når vi kom hjem så hjalp han meg å rydde og pynte bordet med duk, lys, hjerter og blomster - før vi så laget pizza. Når Christian kom hjem så var jeg utrolig nok helt skjelven, ja selv Andreas visste ikke hvor han skulle gjøre av seg og forsvant ut på glassverandaen med fingrene i ørene og et stort smil om munnen ;) Med Ane på armen fikk jeg stotret frem det jeg skulle si, til en mildt sagt overrasket Christian. Heldigvis fikk jeg også et "ja", og vi har nå feiret med pizza og bestemt oss for å gifte oss på sankthansaften, altså 23. juni. I år.
Dette blir bryllup på budsjett hjemme i vår egen hage, uformelt og koselig med masse familie og venner tilstede. Detaljene er naturlig nok ikke på plass ennå, men vi har mange ideer som dere garantert kommer til å få høre mer om i månedene som kommer.
Hurra!
ps - pappa, sjekk telefonen din! Jeg har prøvd å få tak i deg... :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar